/*! elementor – v3.7.2 – 21-08-2022 */
.elementor-heading-title{padding:0;margin:0;line-height:1}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title[class*=elementor-size-]>a{color:inherit;font-size:inherit;line-height:inherit}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-small{font-size:15px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-medium{font-size:19px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-large{font-size:29px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-xl{font-size:39px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-xxl{font-size:59px}

Thomas Fremo: Refleksjoner fra «Alpenes New York Maraton»

/*! elementor – v3.7.2 – 21-08-2022 */
.elementor-widget-image{text-align:center}.elementor-widget-image a{display:inline-block}.elementor-widget-image a img[src$=».svg»]{width:48px}.elementor-widget-image img{vertical-align:middle;display:inline-block}

Sierre-Zinal ble en fantastisk opplevelse i rått alpelandskap, og samtidig en liten reise rent fysisk! Sikkert et lattermildt utsagn for en garva trailrunner, men for meg er dette et langt løp med ekstreme utfordringer på veien.

Årets desidert lengste treningsøkt, uansett bevegelsesform og intensitet!

LES OGSÅ: Thomas Fremo ble beste nordmann i Sierre-Zinal

Næringstung

Jeg måtte løpe med hodet fra start. Den første halvtimen følte jeg meg seig og tung, sånn som man føler seg når man klemmer inn en hardøkt etter middag i familieferien.

Dette handler nok om at jeg ikke er vant til å ha i meg såpass mange kalorier dagen før og på selve løpsdagen. Ekstra stor frokost (dog mindre enn de fleste andre rundt frokostbordet), tykk sportsdrikk og gel før start. Et must før et løp som varer i nesten tre timer, men langt ifra normal prosedyre før en 10 000 meter.

«Note to self» i ettertid er at dette er noe jeg burde ha øvd litt på i forkant, men så manglet det både tid og lyst til å terpe på dette i timevis på en spinningsykkel i sommerferien.

Visne legger

Da jeg begynte å føle meg piggere, var jeg godt inne i neste kompromiss: å gå der jeg egentlig kunne ha løpt. Lårene taklet motbakkene overraskende bra, sannsynligvis på grunn av mange seige, stående spinningdrag de siste ukene, og jeg hadde kontroll på melkesyra da jeg løp.

Men hofteleddsbøyerne og leggene hang ikke med på notene. Det ble tungt å løfte beina, rett og slett, og jeg kjente at leggene hadde visnet litt på sykkelen de siste ukene, selv om jeg har forsøkt noen triks for å unngå det.

Unngikk «tjeideng»

Da terrenget ble slakere, kom neste påtvungne justering. Pusten og steget var bra, men med en gang jeg prøvde å kjøre på litt, føk pulsen opp og beina ble småstive. 3:20-tempo er ikke helt den samme leken når man er mer enn 2000 meter over havet.

Så da ble det mer kontrollert fart, og det var sikkert lurt uansett for at muskulaturen skulle holde helt inn. Energidrikk og gels gikk ned uten problemer midt i løpet, og opp til siste og høyeste topp følte jeg meg overraskende pigg og var kapabel til å løpe store deler av stigningen.

Da det begynte å helle slakt nedover, rundt 8 km før mål, holdt jeg bra fart og tok inn en del løpere. I den delen av løpet sikret jeg også god luke til beste dame, og unngikk dermed «tjeideng» (viktig! :-)). Jeg kjente imidlertid at det nappet litt i leggene, og måtte derfor avgrense snerten i steget.

Null kontroll ned fjellet

En stund var det bra driv og humøret var på topp. Jeg så at jeg sannsynligvis var foran skjema til 2 timer og 50 minutter, som er fristen for å få dekt opphold og litt lønn for strevet.

Men så kom de siste 2–3 kilometerne, og jeg hadde overhodet ikke forestilt meg at det kunne være så bratt! Jeg hadde ingen kontroll ned fjellsiden, og måtte bare konsentrere meg om å holde meg på beina. brant i lårene, og gnagsårene blomstret på få minutter.

Da det ble litt mindre bratt igjen, så jeg at jeg hadde tapt en del tid. Men med 500–600 meter igjen var det fortsatt mulig å klare målsetningen. Jeg økte tempoet, og da gikk begge leggene i krampemodus.
Dermed ble det løping på strake bein ned siste asfaltstrekk til målstreken.

Ny singlet neste år

Jeg misset målet med 11 sekunder, og i et par minutter var jeg fly forbanna og tenkte: «Dette er et drittløp jeg aldri skal være med på igjen…». Jeg rev i stykker singleten min og gikk og satte meg i skyggen ved hotellet.

Temperaturen og temperamentet la seg raskt, og takknemligheten over å ha mulighet til å være med på dette, tok over. Jeg kunne ikke ha løpt fortere denne gangen, men har veldig lyst til å bruke all erfaringen i en ny runde neste år!

I så fall gjenstår det å se om høydeakklimatisering og tretimers løpeturer i fjellet blir enklere å få lagt inn i sommerferien 2023…!

Kan du tenke deg treningsoppfølging fra Thomas?
Les mer om vårt coachingtilbud og kontakt Thomas via dette skjemaet

[wpforms id=»1626″ title=»false» description=»true»]https://www.youtube.com/watch?v=9Eqak2Z63mk

Her kan du se hele direktesendingen fra fjellmaratonløpet Sierre-Zinal 2022, hvor Thomas Fremo ble beste norske deltaker.