/*! elementor – v3.7.4 – 31-08-2022 */
.elementor-heading-title{padding:0;margin:0;line-height:1}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title[class*=elementor-size-]>a{color:inherit;font-size:inherit;line-height:inherit}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-small{font-size:15px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-medium{font-size:19px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-large{font-size:29px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-xl{font-size:39px}.elementor-widget-heading .elementor-heading-title.elementor-size-xxl{font-size:59px}

Søvnløs, syk, plantar fascitt og null Trondheim Maraton

/*! elementor – v3.7.4 – 31-08-2022 */
.elementor-widget-image{text-align:center}.elementor-widget-image a{display:inline-block}.elementor-widget-image a img[src$=».svg»]{width:48px}.elementor-widget-image img{vertical-align:middle;display:inline-block}

Jeg har hatt god framgang i løpingen etter at løpecoach Thomas Fremo begynte å planlegge treningen sammen med meg. Planen var å teste formen på 10-kilometeren under Trondheim Maraton i morgen, og jeg hadde et visst håp om å nærme meg målet om å løpe mila på 41 minutter.

Istedenfor gjorde jeg noe som i verste fall kan velte hele aldersløftet mitt: Jeg tvang meg til å trene selv om kroppen sendte ut faresignal på faresignal.

Søvnløs og syk

Det begynte natt til forrige tirsdag. Toåringen fikk øreverk. Jeg sov knapt et sekund. Men tirsdag er dagen for ukas nøkkeløkt på mølle. Jeg kjørte på. Det føltes greit, og løpeformen var god!

Men på hjemmebane fortsatte uka i samme spor, og både ustoppelig natthoste og omgangssyke tok turen innom huset. Da fredagen kom, hadde jeg knapt sovet siden mandag. Jeg følte meg ikke restituert etter tirsdagsøkta. Og halsen murret og magen var uggen.

Plantar fascitt

Men 10-kilometeren var bare ei uka unna, og treningsplanen fram dit var spikra: Fredag skulle det løpes, og det skulle helst løpes hardt.

Det endte som det måtte: Økta ble elendig, og jeg ble liggende med sykdom hele helga. Og enda verre: Med en plantar fascitt som truer med å ta knekken på alt som heter løping i flere måneder fremover.

Skulle hørt på Thomas

Når det nærmer seg et «viktig» løp og du har lagt opp planen til punkt og prikke, er det vanskelig å innfinne seg med at denne planen må endres. Men av og til vet man ikke sitt eget beste.

Thomas advarte meg mot å løpe på fredag, men jeg fikk pressa gjennom en alternativ løsning: Trene ei rolig økt og utsette de planlagte intervallene til neste dag, da jeg forhåpentligvis hadde fått sovet ut.

Han gav tommel opp, men bad meg avbryte hvis jeg merket at ting skurret i løpet av økta. Heller ikke det rådet fulgte jeg.

Ut av det blå

Underveis i økta merka jeg at pulsen lå opptil ti slag høyere enn den pleier når jeg løper i sone 1-fart. Beina og pusten var egentlig lette, men det var åpenbart at kroppen verken var frisk, restituert eller klar for noen som helst form for løping.

Jeg skulle løpe ca. åtte kilometer. Etter 7,9 hogg det til under venstrefoten. Jeg slutta å løpe med en gang, men skaden hadde allerede skjedd. Neste morgen våkna jeg med alle de klassiske tegnene på plantar fascitt.

Så istedenfor at jeg ligger med beina høyt, perfekt forberedt til å sette en solid pers på 10 kilometer i morgen, sitter jeg og skriver jeg en blogg om hva man absolutt ikke skal gjøre for å sette pers på 10 kilometer.

Betennelse på betennelse

Det er vanskelig å si hva som utløste plantar fascitten. Men jeg synes det er påfallende at det skulle oppstå helt plutselig og uten forvarsel akkurat den dagen kroppen var trøtt og i full beskyttelsesmodus mot forkjølelsesvirus.

Det er mulig jeg hadde gått på en smell uansett, men inntil fredag har jeg ikke kjent en eneste liten antydning til smerter under føttene når jeg har løpt.

Uaktuelt å løpe

Gjennom helga, mens forkjølelsen uansett tvang meg til inaktivitet, levde jeg i håpet om at smertene skulle gå over av seg selv. Men etter en kort test på mølla på tirsdag var saken klar: Trondheim Maraton i 2022 utgår, i likhet med all form for løping de nærmeste (i beste fall) ukene.

Med andre ord: I tida fremover blir ikke Anders’ aldersløfte en blogg om løping, men en blogg om hvordan jeg blir kvitt denne fæle irritasjonen i fotsålen.

Hør på rådene fra de beste

Thomas gav meg flere gode råd som kunne ha redda formen min fram til Trondheim Maraton. Om du er smartere enn meg og ønsker råd om din trening, gjør du lurt i å ta du kontakt med Thomas via skjemaet på denne nettsida.

Ironisk nok har Thomas selv vært syk den siste uka. Han har lyttet til kroppen, tatt det med ro helt til forkjølelsen begynte å slippe, og startet med korte og svært rolige turer da kroppen sa at det var OK. Dermed er det han, og ikke jeg, som stiller til start (som hare) når 10-kilometeren går av stabelen under Trondheim Maraton i 3. september klokka 16.00.

Thomas sikter på en sluttid rett i underkant av 45 minutter. Rolig jogg for ham, men kanskje akkurat passe hardt for deg? Om du vil slenge deg på Thomas-toget i morgen, er det bare å se etter ei svart Fremover Coaching-T-skjorte før eller underveis i løpet.

Kontakt Thomas for løpecoaching

[wpforms id=»1626″ title=»false» description=»false»]